Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Jenny Rolness skriver fint i Nettavisen om dyr som ingen vil hjelpe, de minste og mest forsvarsløse og sårbare blant oss. Her på Frogner, hørte jeg en dag denne uken noen høye katteskrik på vei til matbutikken.
Jeg trodde kanskje det var en hunnkatt som trengte hjelp til å få jaget bort en plagsomt hannkatt, men det var det ikke.
Det var en nydelig ragdoll katt som sto i en større bakgård, og mjauet om hjelp mot alle vinduene.
Var det virkelig bare jeg som hadde hørt henne?
Jeg var 50 til 60 meter fra katten, og vinduene bare 10 meter. Hvor lenge hadde hun stått der i kulden?
Hadde alle andre gått forbi?
Frosset i hjel: Ingen ville gi ham det lille han ba om
Sky og redde
Etter en kort liten hilsen tok katten meg med til baksiden av bygget, mot en bestemt dør. Da jeg forsøkte å ringe på, viste det seg å stemme at katten bodde her, og den ble sluppet inn i gangen av en nabo som var hjemme.
Katten hadde stilt seg på den andre siden av bygget – i håp om at eierne skulle se henne.
Katten hadde en veldig tillitsfull og smart måte å opptre på, så hun fikk til å få noen til å hjelpe seg vekk fra kulden.
Ikke alle katter er som den vakre og smarte ragdollen jeg møtte i dag. De har blitt behandlet dårlig, de ser kanskje litt lurvete ut, og de kan være sky og redde.
Dyr og selve naturen står kanskje langt nærmere den kraften som har skapt oss (for oss som tror) enn det mennesket gjør. Dyrene har mer godhet. Men de har ikke den samme frie viljen som det mennesket har, og det gjør dem sårbare.
Dyrene er skapninger som vi mennesker bør beskytte!
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
Hjelp det
Å ha hyppig tilsyn med en katt som er sluppet ut i kulden bør være en selvfølge.
Det er ikke pels på potene, selv om katten for eksempel er langhåret. Det er altså på potene at frostskadene kan komme først, og det kan skje fort på en kald dag.
Hjemløse katter kan få hjelp hos dyrevernere, om du ikke kan lage et lite isolert hus selv. Og om et dyr påkaller deg og ber om hjelp, så hjelp det.
Det kan bety så lite av tid i ditt liv, men kan være helt avgjørende for et videre liv for den minste og mest uskyldige blant oss.
Og kanskje trenger du en dyrevenn selv. For vennskap med firbeinte kan oppstå, når du hjelper en som ikke har noen andre, enn akkurat deg!
Den siste dagen i menneskelivet er det minnene du sitter igjen med. Det er hva som har betydd noe for deg, som vil være det du tenker på.
Du vil tenke på familien, venner og arbeidskolleger. Men du vil også tenke på dine firbeinte venner, som alltid var der for deg.